Faith No More - Biografi på norsk

Historien om Faith No More begynner i 1981. Musikerne Mike "Puffy" Bordin, Billy Gould, Mike Morris og Wade Worthington fra området rundt San Francisco dannet et band kalt Faith No Man. Ett år senere var Worthington byttet ut med keyboardist Roddy Bottum og Mike "The Man" Morris kastet ut. Bandet kalte seg nå Faith No More. Etter å ha spilt med ulike vokalister (deriblant Courtney Love), ble Chuck Mosely med som fast vokalist i 1983. Samme år ble gitarist Mark Bowen byttet ut med Jim Martin. En demo med fire låter innspilt i 1984 førte til platekontrakt med Mordam Records, og ett år senere kom bandets første langspiller -"We Care A Lot". Innen et år flyttet bandet til Slash Records, og leverte albumet "Introduce Yourself" i 1987. Den påfølgende turneen ble viet stor oppmerksomhet i Europa, men etter endt turne ble Mosely kastet ut av bandet etter overdreven drikking, begrensede vokal-ferdigheter og krangling med resten av bandet. Mike Patton, frontfigur i bandet Mr.Bungle fra Eureka, California, ble foreslått som ny vokalist av Jim Martin, som hadde hørt en gammel death-metal demo med Mr. Bungle fra 1986. Patton ble med i Faith No More i januar 1989, og skrev tekstene til bandets album "The Real Thing" på to uker. Plata ble sluppet seks måneder senere. Albumet ble hyllet opp i skyene av musikkpressen, og bandet ble eksponert til et større publikum gjennom en kort turne med Metallica. Faith No More ble likevel ikke store i USA før singelen "Epic" ble sluppet i januar 1990, med en video som gikk i tung rotasjon på MTV. Bandet fikk endel kritikk for videoens siste sekvens, med en fisk som spreller desperat rundt mens den forsøker å puste på land. Oppfølgersingelen "Falling To Pieces" (med påfølgende video) var også en suksess. Band som Metallica og Guns N Roses skrøt hemningsløst av Faith No More, og bandet ble nominert til Grammy-pris i kategorien beste heavy metal/hard-rock-band. Ved slutten av året hadde "The Real Thing" solgt til platina i USA. I 1991 ble konsert-albumet "Live At Brixton" utgitt i Europa, innspilt i London under turneen i 1990. En video med tittelen "You Fat B**tards" ble sluppet i resten av verden. San Francisco-bandet var nå headliner i store konserthus verden over. En unik stil og Pattons maniske sceneopptreden trakk til seg skarer av fans fra alle musikalske leire. Med Faith No Mores fjerde studio-album fikk Patton for første gang sjansen til å delta i skriveprosessen som et fullverdig medlem av bandet. Gould, Bottum og Bordin hadde også styrket musikalsk selvtillit til å styre albumets lydbilde dit de ville ha det. På samme tid ble Martin misfornøyd med kursen som ble staket ut for musikken, og holdt seg ofte unna øvingene. Gould måtte enkelte ganger trå til på gitar, og til syvende og sist hadde Martin liten innflytelse på plata, hans eneste riff finnes på sangen "Jizzlobber". Sommeren 1992 ble den første singelen fra plata - "Midlife Crisis" - mye spilt på MTV og på radio. Andre singler med suksess var "Easy" (opprinnelig tenkt som en singel b-side) og "A Small Victory". Videoen til sistnevnte ble nesten fullstendig ignorert av MTV tross sin eleganse, muligens fordi sangen ikke hørte hjemme i det gamle hard-rock-imaget som bandet hadde tilhørt tidligere - MTV i USA foretrekker musikk som er lett å sette i bås. I mellomtiden var Faith No More med på årets største turne, som oppvarmere for Metallica og Guns N Roses. Etter turneen, hvor responsen fra headliner-fansen var lunken, dro de ut på egne turneer i USA og Europa, hvor de spilte på mindre scener. Ingen av singlene fra "Angel Dust" nådde opp til populariteten til "Epic", og albumet solgte ikke like bra som "The Real Thing", men fikk tilslutt gullplate i USA. Men i Europa og Australia gikk salget bedre. I Storbritannia solge "Angel Dust" mer enn "The Real Thing". Etter turneen var de øvrige bandmedlemmene enige i at Jim Martin var en bremsekloss for kreativiteten og bandets videre utvikling. Han ble sparket ut i november 1993. Til bandets neste album "King For A Day, Fool For A Lifetime" (1995) ble Mr.Bungle-gitarist Trey Spruance rekruttert. Han forlot bandet etter endt innspilling, like før en verdensturne. Spørsmål om hvorfor Mike Pattons gamle kamerat sluttet i bandet gir forskjellig svar etter hvem du spør. Faith No More holder på at Spruance ikke ville binde seg til en lengre turne, mens Spruance selv påstår at han var klar som et egg, men at bandet hadde bestemt seg for ikke å ta ham med, siden han ikke var å regne som et fast bandmedlem. Dean Menta, tidligere Faith No More-roadie og gitarist i bandet Duh, tok over etter Spruance. Selv om "King For A Day, Fool For A Lifetime" nådde førsteplass på salgslistene i Australia, og singelen "Evidence" ble en stor suksess i Europa, ble albumet knapt lagt merke til i USA. Sangene "Digging The Grave", "Evidence" og "Ricochet" hadde alle kommersielt potensiale og fikk hver sin video, men ble ignorert av amerikansk MTV. Responsen på turneen i England førte til at bandet avlyste andre halvdel Europa-turneen. Bandmedlemmene insisterte på at dette ville gi muligheter til å samle den nåværende utgaven av bandet i studio for å jobbe med nytt materiale. I de to årene som fulgte begynte det å svirre rykter om at bandet skulle oppløses, mens medlemmene brukte mer og mer tid på ulike prosjekter. Trommis Mike Bordin turnerte med Ozzy Osbourne, Mike Patton turnerte med Mr. Bungle (som ga ut sin andre plate i 1995), og ga ut to soloplater. Roddy Bottum ga ut plate med sitt band Imperial Teen. Igjen ble det gitarist-trøbbel. "Dean var en glimrende gitarist å turnere med, men da vi skulle skrive låter, fant vi ut at vi jobbet på forskjellige måter", sa Bill Gould. Erstatter ble Jon Hudson, en gammel kompis av Gould og tidligere medlem av Systems Collapse. Faith No Mores sjette studioalbum ble sluppet i juni 1997, med singlene "Ashes To Ashes", "Last Cup Of Sorrow" og "Stripsearch". Påfølgende turneer i Amerika, Europa og Australia fikk god mottakelse. Tidlig i 1998 begynte ryktene om oppløsning å bli mer hardnakkede enn vanlig. Det ble spekulert i at bandmedlemmenes mange sideprosjekter tok overhånd, og interessen for Faith No More var dalende. 19. april sendte Bill Gould denne meldingen via e-post og fax til fans og presse: "Etter 15 lange og fruktbare år har Faith No More bestemt seg for å få en slutt på spekulasjon om at bandet skal oppløses.....ved å oppløses. Avgjørelsen er basert på enighet blant bandmedlemmene, og ingen skal peke på enkeltpersoner eller nevne navn, bortsett fra å konstatere at "det var Puffy som begynte". Fra nå av vil medlemmene ha mer tid til å jobbe med sine individuelle prosjekter. Sist, og langt fra minst, ønsker bandet ønsker å takke alle fans og samarbeidspartnere som har holdt interessen oppe og støttet bandet opp gjennom dets historie." Faith No More spilte sin siste konsert i Lisboa, Portugal 7. april. 1998.

Oversatt Av: Eric Vogel Go Back to: [ Main Page ] © 1997-2007, fnm.com